Dans og hjernen: derfor vokser den når du lærer nye bevegelser

Kjenner du igjen den følelsen? Instruktøren viser et nytt steg, og hjernen din sier med en gang «dette får jeg aldri til». Så øver du. Og ti minutter senere sitter det. Det som skjedde i mellomtiden, er faktisk litt utrolig: hjernen din bygde om på seg selv.

Kort fortalt: Når du lærer nye bevegelsesmønstre, lager hjernen nye forbindelser mellom nervecellene, og hjerneområder kan vokse i volum. Forskning på voksne og eldre viser at dans gir større effekt på hjernen enn trening der du gjør de samme bevegelsene på samme måte, fordi du hele tiden lærer noe. Dans henger også sammen med bedre balanse og bedre hukommelse. Samba Explosion har sambakurs i Oslo på tre nivåer, og første time er gratis for nye elever.

Hva skjer i hjernen når du lærer et nytt steg?

Hjernen blir ikke ferdig når du er tjue. Den forandrer seg gjennom hele livet, og den forandrer seg etter hva du bruker den til. Fagfolk kaller det nevroplastisitet.

Når du gjør noe du kan fra før, på samme måte som alltid, går signalene langs veier som allerede er bygget. Når du gjør noe nytt og litt vanskelig, eller jobber med å gjøre noe du kan enda bedre, må hjernen legge ny vei. Nerveceller som fyrer sammen, kobler seg sammen. Forbindelsene blir tettere, og isolasjonen rundt nervebanene blir bedre, slik at signalene går raskere. Det er derfor et steg som føltes håpløst på mandag, plutselig sitter i kroppen tre uker senere.

Det fine er at dette kan måles. I en studie publisert i tidsskriftet Nature i 2004 lærte en gruppe voksne seg å sjonglere i løpet av tre måneder. Hjerneskanning før og etter viste at områder som behandler bevegelse, hadde vokst i volum. Da de sluttet å øve, gikk økningen delvis tilbake igjen.

Hjernen er altså formbar, men den vil ha påfyll jevnlig. Og det er ikke sjonglering som er poenget. Poenget er læringen.

Derfor gjør dans noe mer med hjernen enn vanlig trening

Her blir det ekstra spennende for oss som danser.

I en tysk studie fra 2018 ble 38 personer mellom 63 og 80 år delt i to grupper. Begge trente to ganger i uka, 90 minutter hver gang, i seks måneder. Den ene gruppa danset og ble hele tiden utfordret med noe å lære. Den andre gruppa trente utholdenhet, styrke og bevegelighet med kjente øvelser, gjort på samme måte fra gang til gang.

Begge gruppene fikk bedre kondisjon, helt likt. Men hjernene deres hadde utviklet seg ulikt. Dansegruppa hadde større volumøkning i flere hjerneområder, blant annet områder som styrer bevegelse, oppmerksomhet og kroppsfølelse. Dansegruppa hadde også en økning i BDNF, et stoff som fungerer litt som gjødsel for nye forbindelser i hjernen.

Forskjellen lå altså ikke i pulsen. Den lå i at danserne hele tiden lærte, i stedet for å bevege seg i de samme gamle mønstrene.

Repetisjon er ikke bortkastet, tvert imot

Det betyr ikke at du skal slutte å gjenta. Det er gjennom repetisjon at et steg setter seg i kroppen, og det er derfor vi øver på grunnstegene igjen og igjen hos oss.

Men det er forskjell på å gjenta på autopilot og å gjenta for å bli bedre. Når du jobber med å gjøre et steg du kan litt renere, litt lettere i føttene eller litt mer ditt, er hjernen like mye i arbeid som når du lærer noe helt nytt. Det er nettopp der samba er så fin: du lærer nye steg og koreografier, og du finpusser hele tiden de stegene du allerede har. Et grunnsteg kan alltid bli bedre.

Balanse og hukommelse: det vi gjerne vil ta vare på

Den samme forskergruppa fulgte en gruppe seniorer i hele 18 måneder. Begge gruppene fikk vekst i hippocampus, området som er helt sentralt for hukommelse og læring, og som naturlig krymper med alderen. Men bare dansegruppa fikk i tillegg vekst i dentate gyrus, akkurat den delen av hippocampus der det dannes nye nerveceller.

Og bare dansegruppa ble målbart bedre i balanse.

Balanse er noe de fleste av oss tenker lite på før vi virkelig trenger den. Den bygges av tre systemer som må snakke godt sammen: føttene og kroppen, synet, og balanseorganet i øret. Dans trener alle tre samtidig, fordi du snur deg, flytter vekt, ser opp og skifter retning hele tiden.

En stor amerikansk studie fulgte 469 personer over 75 år i drøyt fem år. Av alle de fysiske aktivitetene forskerne undersøkte, var dans den eneste som hang tydelig sammen med lavere risiko for demens.

Her skal jeg være ærlig med deg: den studien viser en sammenheng, ikke et bevis for at dans alene forhindrer demens. Men den peker i samme retning som alt det andre, og den er en av grunnene til at forskere over hele verden har begynt å se nærmere på nettopp dans.

Hvorfor samba er så god trening for hjernen

Samba treffer veldig mange knapper på en gang:

• Rytme og musikk. Du må høre, telle og time bevegelsen. Musikk setter i gang store deler av hjernen samtidig.
• Koordinasjon. Føttene går raskt, hoftene beveger seg, armene gjør noe helt annet. Kroppsdelene må jobbe uavhengig av hverandre.
• Hukommelse. Du lærer koreografi, og du henter den fram igjen uka etter.
• Læring hele tiden. Du lærer nye steg, og du finpusser de stegene du allerede kan. Det er alltid noe å bli bedre på.
• Fellesskap. Du er sammen med andre, du ler, du blir sett. Sosial kontakt er i seg selv en av de aller beste tingene du kan gi hjernen din.

Det er kombinasjonen som gjør det: fysisk aktivitet, læring, musikk og fellesskap i samme time.

Du trenger ikke være flink. Det er faktisk hele poenget.

Dette er det jeg aller helst vil at du skal ta med deg: gevinsten vi snakker om her, kommer ikke av å være god. Den kommer av å lære.

Følelsen av at det koker litt i hodet, at føttene ikke helt vil, at du må konsentrere deg skikkelig, det er akkurat der arbeidet skjer. Nybegynneren i salen jobber like hardt med hjernen som en som har danset i ti år, bare med andre steg. Og det er derfor det er så viktig å fortsette å utfordre seg, uansett nivå.

Så hvis du har tenkt «jeg må komme litt i form først» eller «jeg er altfor stiv til dette»: kom som du er. Hver time starter med oppvarming, vi bygger opp steg for steg, og du kjenner selv etter hva som passer for kroppen din. Les gjerne hva deltakerne våre sier.

Helsedirektoratet anbefaler at voksne er fysisk aktive 150 til 300 minutter i uka med moderat intensitet. To sambatimer i uka tar deg langt, og de teller på en måte dobbelt, for hjernen får sitt samtidig.

Slik kommer du i gang med sambakurs i Oslo

• Nybegynner: mandager kl. 17.00 til 18.00 på Dance Hub Oslo, Adamstuen.
• Litt øvet: mandager kl. 19.30 til 21.00 på Vulkan 30.
• Øvet: onsdager kl. 18.00 til 19.30 på Vulkan 30.

Er du ny hos oss, er første time gratis. Legg prøvetimen i handlekurven og skriv koden VELKOMMENTILSAMBA i kassen. Se hele timeplanen med priser eller alle sambakurs i Oslo. Vi har også seniortrening for deg som vil ta det i et roligere tempo.

Ofte stilte spørsmål

Er dans bedre enn vanlig trening for hjernen?

Ikke bedre på alt. Kondisjon og styrke får du av begge deler. Men når det gjelder å bygge nye forbindelser i hjernen, kommer dans best ut i studiene, fordi du hele tiden lærer: nye steg, og kjente steg som blir bedre, i stedet for å bevege deg i de samme gamle mønstrene.

Er repetisjon dårlig for hjernen?

Nei. Repetisjon er det som får stegene til å sitte. Det viktige er at du gjentar for å bli bedre, ikke på autopilot. Da jobber hjernen hver gang.

Må jeg være flink til å danse for at hjernen skal ha nytte av det?

Nei, tvert imot. Det er mens det er nytt og litt vanskelig at hjernen jobber mest. En nybegynner får full effekt fra første time.

Hvor lenge må jeg holde på før det gir effekt?

Studiene over målte endringer i hjernen etter tre til seks måneder med trening et par ganger i uka. Den korte effekten, roligere hode og bedre humør, merker de fleste allerede etter én time.

Er jeg for gammel til å begynne å danse?

Nei. Deltakerne i hjerneforskningen var mellom 63 og 80 år, og de fikk tydelige endringer. Hos oss er de fleste mellom 25 og 60, og vi har egne timer i roligere tempo for seniorer.

Kan dans forebygge demens?

Forskningen viser en klar sammenheng mellom dans og lavere risiko for demens, og den viser at dans påvirker hjerneområder som er viktige for hukommelse. Men ingen enkeltaktivitet kan garantere at du ikke blir syk. Dans er en god og veldig hyggelig del av et aktivt liv, ikke en forsikring.

Må jeg ha med partner, eller ha erfaring fra før?

Nei på begge. På sambakursene danser vi solo, så du kan komme alene, og nybegynnerkurset starter helt fra grunnsteget.

Hvor holdes kursene?

Nybegynnerkurset holdes på Dance Hub Oslo på Adamstuen. Litt øvet og øvet holdes på Vulkan 30 i Oslo.

Kanskje er det du som står på gulvet neste mandag og kjenner at det koker litt i hodet. Da vet du i hvert fall hva som skjer der inne. Jeg gleder meg til å se deg!

Jenny

Jenny Gjerløw, Samba Explosion

Kilder

• Draganski m.fl. (2004): Neuroplasticity: changes in grey matter induced by training. Nature.
• Rehfeld m.fl. (2018): Dance training is superior to repetitive physical exercise in inducing brain plasticity in the elderly. PLOS ONE.
• Rehfeld m.fl. (2017): Dancing or Fitness Sport? The Effects of Two Training Programs on Hippocampal Plasticity and Balance Abilities in Healthy Seniors. Frontiers in Human Neuroscience.
• Verghese m.fl. (2003): Leisure Activities and the Risk of Dementia in the Elderly. New England Journal of Medicine.
• Helsedirektoratet: anbefalinger om fysisk aktivitet for voksne.